Trusler mot den frie leken

Dessverre er det utviklingstrekk i samfunnet som kan true eller i alle fall begrense ett barns mulighet for fri lek. Her er noen forhold man skal være oppmerksom på.

  • Foreldrenes ønsker og akidsmbisjoner.

Foreldrene har i en moderne verden begrenset tid til å være sammen med sine barn og har derf
or ofte et ønske om å være «effektiv» i sitt samvær med barna. Dermed blir det ofte de som tar initiativ og setter premissene for samværet. Situasjoner som dette vil lett passivisere barnet og gi det et inntrykk av at det er meningen at man skal overlate initiativ og avgjørelser til de voksne når voksne inngår i sammenhengen.

  • Tidligere akademisk innlæring

Mange ønsker at daghjem og barnehager skal fokusere mer på å lære barn akademiske ferdigheter som for eksempel skriving, lesing og matte. I utgangspunktet er det ikke noe i veien for det, men man må ha et veldig bevisst forhold til hvordan det gjennomføres. For et slik fokus kan lett minske den tiden barna har til fri lek, og forsøker man å få barna til å øve seg i ferdigheter gjennom lek som de voksne styrer, så er leken fremdeles styrt av en voksen, og ikke av barnet selv.

  • TV og data

Nå for tiden bruker barn fra de er ganske små stadig mer tid foran en eller annen form for skjerm som begrenser deres fysiske aktivitet betydelig og er en klar trussel for deres utvikling. Det passiviserer også barnet gjennom det faktum at alt det tar inn er regissert av voksne. Sant nok at barnet ikke helt er passivt når det ser tv. Barnet kan jo tilegne seg en historie og tolke det som skjer, men det følger uansett et hendelsesforløp som en voksen har laget og som det ikke kan påvirke eller samarbeide med. Situasjonen blir litt annerledes når det dreier seg om dataspill, men også der er det jo tross alt strukturen lagt av andre og muligheten for å påvirke hendelsesforløp, regler og tolkningen av disse veldig begrensede.