Også barn må håndtere risiko

Livet for en vanlig familie har forandret seg veldig. Før ble barn i mye større grad enn i dag overlatt til seg selv og til hverandre. Deres tid ble derfor i stor grad preget av lek og aktiviteter som de selv tok initiativet til og gjennomførte etter sine egne interesser og ambisjoner. Barnas frie lek skal ikke være styrt av de voksnes regler og forventninger til hvordan ting skal gjøres, men 1280px-Children_playing_tagskal forberede dem på de muligheter og trusler voksenlivet tilbyr.

I dag ser man at barnas frie lek er utfordret på mange fronter. Det sosiale bildet ser annerledes ut, mange barn har bare èn forelder og for de som har to er situasjonen som regel at begge jobber. Dermed samles barn allerede fra tidlig alder i daghjem og barnehager der hverdagen – og dermed også leken – struktureres på en helt annen måte enn det som var vanlig tidligere. En konsekvens blir lett at det fokuseres mest på mestring og samhandling og for lite på det å tøye grenser og å ta kalkulert risiko.

Sisten, gjemsel og kaste på stikka

Når barn leker sisten, gjemsel eller kaster på stikka så gjør de det fordi de har lyst, de kjenner selv reglene eller lager sine egne varianter av dem og er selv «dommere» som overvåker at alt går rett for seg. At voksne ikke blander seg inn gjør at barna får følelsen av å ha kontroll og ta initiativ selv, og det innebærer at de kan følge egne impulser uten å bli styrt eller ledet slik de gjerne blir når leken skjer på de voksnes premisser. Alt dette er viktig for utviklingen av barns selvopplevelse og tro på seg selv.

Skal vi vedde?

Også barn pirres av at utfallet av en gitt situasjon er ukjent. Alt fra å kaste kron og mynt til veddemål om hvem som kan hoppe høyest, løpe fortest eller tørre mest skaper en stimulerende spenning som de vil kjenne igjen når de som voksne møter mer avanserte former for veddemål på nettet, travbanen eller andre steder.