Popular Tags:

Hvordan få barna til å leke?

Presset på barn og unge er stort i disse dager, kanskje faktisk større enn noen gang, derfor er lek viktigere enn før. En annen faktor som gjør lek så viktig, er inntoget av data- og mobilspill som ofte medfører at barn sitter mer stille enn tidligere. Sittestilling hos barn, er som de fleste vet, et stort problem. Men hvordan skal man da faktisk få barna opp av sofaen, vekk fra skjermen og ut for å leke?

Det er viktig at leken skjer på barnas premisser, og ikke fordi voksne mimrer tilbake til sin egen barndom og synes alt var så mye bedre før. Likevel er det også ikke til å komme utenom at det kommer til god hjelp om voksne legger premissene til rette slik at det blir lettere for barn å leke.

Her er noen gode tips:

Sørg for at barna har andre barn å leke med. En god idé er f.eks. å invitere andre familier med barn over på en lørdagsformiddag, noe de på amerikansk kaller for “play dates.”
Bli med på leken selv. Dette er kjempeviktig for barna, og det vil gjøre at dere kommer nærmere hverandre. Mange barn synes det er leit at mamma eller pappa alltid sitter med nesa i skjermen, så løft hodet, legg vekk mobilen og bli med på leken. Hvem vet, kanskje du synes det er like morsomt for barna? De fleste klarer å legge vekk http://www.roulette4fun.com/no i en liten stund for å leke med barna.
gamesHvis barna har noen favorittleker, skal du selvsagt la de få leke disse lekene. Men hva med å forsøke noe nytt et par ganger i måneden? På denne måten blir leken aldri kjedelig, og man lærer noe nytt. Man skal ikke undervurdere hvor glad barn er i ny kunnskap.
Hva gjør du så om barna absolutt ikke ønsker å legge vekk Ipad’en? Det finnes masse spill som er laget for læring, prøv å lær barna å spille disse spillene i tidlig alder. Har de først lært seg å spille mer actionspill, er det kanskje ikke så morsomt å gå tilbake til alfabetet.

Sykkelen gjør verden større

Sykling er en ferdighet sombiciclette-usate-bimbi barn forventes å tilegne seg i relativt ung alder. En fin blanding av styrke, balanse, koordinasjon og teknikk. De fleste barn kan sykle når de er i seks års alderen. Derfor er det viktig å legge forholdene til rette slik at ens egne barn også er sykkelkyndige i den alderen. Barn som ikke kan sykle vil lett føle seg utenfor, det er rett og slett blitt status å kunne sykle. Dessuten gir det å lære seg å sykle en mestringsfølelse som er veldig verdifull for barnets utvikling. Barnet opplever rett og slett at det å mobilisere mot og målrettet trening gir resultater, er viktig.

Bra å starte tidlig

Mange barn starter på tre hjul for så å gå over til to . I tillegg til to- og trehjulsykkelen er sparkesykkelen blitt et veldig populært leketøy og en slags introduksjon til syklingens spennende verden. Sparkesykkelen kan være til stor hjelp på veien til det store målet fordi det trener opp balansen og gir økt styrke og stabilitet i beina. Alt dette er viktige faktorer for de som ønsker å kunne sykle på to hjul til slutt. Fagfolk er sågar inne på at man allerede som toåring kan starte med sparkesykkel, da helst på tre hjul.

Frihet til å bevege seg i større radius

Å kunne sykle er imidlertid ikke bare et spørsmål om ferdigheter og mestring. For barnet er det like mye et spørsmål om frihet. Friheten til å bevege seg innenfor en mye større radius enn tidligere. På egen hånd og sammen med kamerater uten å måtte være avhengig av at foreldre eller andre voksne har tid og lyst til å transportere dem. Sykkelen er rett og slett et verktøy som gjør verden større, mens opplevelsene og eventyrene flere og mer spennende. Et viktig bidrag til barnets videre utvikling.

Trangen til å skape

Trangen til å skape ligger nok latent hos alle barn. Gir man dem klosser så tar det ikke lang tid før de begynner å plassere dem i forhold til hverandre for på den måten å skapbawialnia-1e en helhet som ikke var der før (i alle fall når de er blitt ferdige med å kaste dem rundt seg slik at en voksen må hente dem tilbake).

Barnas kreativitet blir umiddelbart stimulert og de finner en intuitiv glede over å kunne skape masse variasjoner med de samme klossene. Derfor blir klossene enda mer interessante dersom de varierer i form og farge. Tenk bare på hvilken formidabel suksess Lego har blitt. Det må vandre mange millioner mennesker på jorden som har lekt og lært med disse fargerike brikkene, og som alle konstruksjonsleker stimulerer de ikke bare kreativitet, men også evnen til å planlegge og se sammenhenger. Når barn leker med byggeklosser sammen med andre barn utvikles dessuten deres evner til samarbeid.

Byggeklosser

Den dag i dag finnes et stort utvalg byggeklosser og byggesett for barn. Noen er meget enkle og beregnet på de minste barna, mens andre er betydelig mer avanserte og til og med så utfordrende at også mamma eller pappa vil være med å leke. Enkelte leker er først og fremst utformet for å skape figurer som barna kjenner igjen, mens andre kun har til hensikt å stimulere fantasien. Andre kan ha som en slags baktanke å lære barna å se geometriske sammenhenger.

At leken skal være tilpasset barnets alder og nivå er for øvrig en selvfølge. Utfordringer som barn ikke har forutsetninger for å løse skaper lett problemer som gjør at barna vil vegre seg for den type lek. Mange foreldre stiller dessuten krav til hva slags materiale klossene er laget av og hvorvidt de er tilsatt eller påført kjemikalier eller andre stoffer som de mener er skadelige for barna eller miljøet.

Barn og vann

Vann kan i seg selv være et leketøy og har alltid fascinert barn helt fra de er bittesmå, bare se hvordan små barn reagerer når de plasseres i en badebalje. Ganske umiddelbart begynner de å plaske og glede seg over at vannet spruter overalt. 124994-bazenMange kan sikkert huske seg selv eller småsøsken stående på en krakk foran springen på badet eller kjøkkenet bare for å leke med vannstrålen. Slik lek kunne pågå i evigheter og trengte ingen oppfordring fra voksne. Å fylle kopper og kar for så å tømme dem og fylle dem opp på nytt. Ofte var det små plastkopper og –glass man brukte for de ordentlige koppene ble pent satt bort av mor eller far. Og når man ble større og fikk ett oppblåsbart basseng i hagen så var det viktig å få med seg så mange leker som mulig oppil

Oppblåsbart badebasseng

Bassenget har mange positive egenskaper som man som voksen bør være klar over. For det første – og det er nok den viktigste egenskapen – så fyller den en viktig funksjon i det å gjøre barn fortrolig med vann. Et barn som allerede har passert den grensen vil for eksempel lære å svømme mye raskere enn et barn som først må gjennom fasen å bli fortrolig med vannet. Og all erfaring viser at slik fortrolighet er vanskeligere å tilegne seg jo eldre man blir. Lek i vann, selv om det bare er et par desimeter dypt, har dessuten en nedkjølende effekt som kan være både bra og behagelig for små barn på varme sommerdager. En annen positiv side ved badebassenget er at barn stimuleres kognitivt gjennom å oppdage at visse ting flyter og andre ting ikke.

Det er i prinsippet få risker for barn knyttet til det å bade i en badepool forutsatt at den ikke er fylt med mer enn et par desimeter vann. Man skal imidlertid være påpasselig med å bytte vann jevnlig ettersom små barn tross alt har en tendens til å forurense vannet.

Klatring har alltid vært populært

Barn har til alle tider likt å klatre og de aller fleste husker nok hvor fascinerende det var å klatre i trær. Når man nådde den første grenen, når man kjente at man kunne stå på den og klatre videre til neste. Så spennende det vaperson-875019_960_720r å se alle de tingene man var vant til se fra bakken i et helt nytt perspektiv. Grublingen over hvordan man lettest tar seg videre oppover og over hvor langt opp
man tør å klatre. For ikke å snakke om kriblingen i magen når man kjente at man kanskje hadde klatret litt for høyt og den skrekkelige følelsen når man følte at man satt fast og ikke kom ned. Hvis man som voksen ser barna klatre er det viktig å huske disse følelsene og ikke la uroen for at det skal skje noe med barnet som befinner seg der oppe i treet ta overhånd.

Klatring er en urgammel lek som faller barn inn naturlig og helt uten at voksne trenger å lede dem. På mange måter er det den naturlige fortsettelsen av å lære å gå. Det gir en frihetsfølelse og åpner en ny verden. Klatringen fremmer fysiske ferdigheter, men stimulerer også til logisk tenking og trangen til å tøye grenser.

Det er derfor viktig at barn har tilgang til trær eller leker man kan klatre i. Finnes det ikke naturlige trær egnet for klatring i nærområdet bør de voksne legge forholdene til rette gjennom å bygge eller anskaffe lekestativer. På markedet finnes en lang rekke slike stativer. Variasjonen er stor både når det gjelder pris og kvalitet, så man bør ikke kjøpe det første og beste. Et godt råd er å konferere med personalet på daghjem eller barnehager, de vil normalt ha erfaringer som er verdifulle å ta del av. Klatrevegger er også et alternativ som har blitt veldig populært og som barn fort blir tiltrukket av.

Krav til lekeplassen

Ideelt sett skal lekeplassen gi plass for all slags lek, dermed stilles det også store krav til lekeplassens størrelse, utforming og innehold. Mens konstruksswing-1188131_960_720jonsleker ofte vil stille krav til at det finnes klosser, pinner, steiner og så videre tilgjengelig for å bygge med, så sørger en del mer fysisk betonte leker for at det finne
s klatrestativ, trær, husker m.m. Regelbaserte leker krever på sin side ikke så mye fysiske attributter. For ballspill av alle slag rekker det ofte i utgangspunktet med en ball. Der er det imidlertid plassen som er utfordringen. Annerledes er det som regel med rollebaserte leker og samleleker som sjelden stiller nevneverdige krav til den plassen leken foregår på.

Et stort markedet for uteleketøy

Med dette som utgangspunkt har det utviklet seg et stort marked for leker i utemiljø, og fagfolk innen barneomsorg og idrettsarbeid er blitt meget dyktige når det gjelder å manøvrere i denne jungelen. For her som på de fleste andre markeder er det ikke alt som tilbys som er av god og solid kvalitet. Men et vedvarende fokus på dette har medført større konkurranse og dermed bedre kvalitet og lavere priser. Naturligvis til barnas beste.

Sikring av lekeplass

Barnas beste gjelder også ved sikring av områder der barn leker. Store ressurser legges ned på kommunalt nivå ned til nabolagsnivå når det gjelder å separere barnas lek fra ytre farer. Ikke minst så kreves det at det avsettes plass til barnas lek og det er ikke alltid like lett. Høye tomtepriser gjør gjerne plassen til en knapp faktor og det å få gehør for lekeplasser på bekostning av annet, kan sitte langt inne. Når plassen er bestemt, skal den dessuten sikres mot ytre farer som for eksempel biltrafikk. Dermed stilles det i sin tur også krav til gjerder og porter. Ofte må man inngå ett kompromiss. Man vil jo gjerne at det skal være trygt, men også rimelig og ikke minst estetisk tiltalende.

Trygge leker er foreldrenes ansvar

Leken skal være på barnas premisser, som betyr imidlertid ikke at foreldrene og andre voksne ikke skal legge seg i hvordan, hvor eller hva barn leker. Voksne har en soleklar plikt til å se til at det fysiske miljøet der barn leker er tilrettelagt slik at barna kan leke, lære, utforske og utfolde seg på en trygg og naturlig måte. Det betyr for eksempel at man ser til å fjerne ting som kan være farlige for barna, sette fysiske grenser som barna kan leke trygt innenfor og at de lekene som barna leker med er tilpasset dem og det alderstrinn de befinner seg på.

Solide leker for utemiljø

I dag er det god tilgang på gode og solide leker for utemiljø. Leker som gir barna utmerkede muligheter til å utvikle seg fysisk, mentalt og sosialt på en trygg måte, men som samtidig kan gi barna muligheter til å teste seg selv og tøye grenser.toys-332183_960_720

Ta for eksempel trampolinen som plutselig ble veldig populære blant småbarnsfamilier. Gjennom å hoppe på trampoline trener barna hele kroppen på en i utgangspunktet skånsom måte. Man trenger spenst, styrke, smidighet, balanse og koordinasjon. Alt på en gang uten risiko for overbelastning slik en lett opplever ved mer ensidig lek eller idrett, mens de også lærer at feiltrinn kan gjøre skade. Dette er bra fordi de fort lærer forskjellen på feilaktig og riktig bruk. Her på nettet kan man lese masse om slike leketøy og leker.

At voksne er seg bevisst dette ansvaret er viktig, men det er vanskelig å trekke en klar linje mellom det å ta ansvar for barnas lekemiljø og det å overbeskytte barna. For barn må få anledning til å utforske verden rundt dem. I det ligger også å ta risker og å kjenne at det å gå for langt i en eller annen retning har konsekvenser. Gjerne i form av et skrubbsår, en vrikket fot eller en kul i pannen, men også i form av skjenn og irettesettelse.

Trusler mot den frie leken

Dessverre er det utviklingstrekk i samfunnet som kan true eller i alle fall begrense ett barns mulighet for fri lek. Her er noen forhold man skal være oppmerksom på.

  • Foreldrenes ønsker og akidsmbisjoner.

Foreldrene har i en moderne verden begrenset tid til å være sammen med sine barn og har derf
or ofte et ønske om å være «effektiv» i sitt samvær med barna. Dermed blir det ofte de som tar initiativ og setter premissene for samværet. Situasjoner som dette vil lett passivisere barnet og gi det et inntrykk av at det er meningen at man skal overlate initiativ og avgjørelser til de voksne når voksne inngår i sammenhengen.

  • Tidligere akademisk innlæring

Mange ønsker at daghjem og barnehager skal fokusere mer på å lære barn akademiske ferdigheter som for eksempel skriving, lesing og matte. I utgangspunktet er det ikke noe i veien for det, men man må ha et veldig bevisst forhold til hvordan det gjennomføres. For et slik fokus kan lett minske den tiden barna har til fri lek, og forsøker man å få barna til å øve seg i ferdigheter gjennom lek som de voksne styrer, så er leken fremdeles styrt av en voksen, og ikke av barnet selv.

  • TV og data

Nå for tiden bruker barn fra de er ganske små stadig mer tid foran en eller annen form for skjerm som begrenser deres fysiske aktivitet betydelig og er en klar trussel for deres utvikling. Det passiviserer også barnet gjennom det faktum at alt det tar inn er regissert av voksne. Sant nok at barnet ikke helt er passivt når det ser tv. Barnet kan jo tilegne seg en historie og tolke det som skjer, men det følger uansett et hendelsesforløp som en voksen har laget og som det ikke kan påvirke eller samarbeide med. Situasjonen blir litt annerledes når det dreier seg om dataspill, men også der er det jo tross alt strukturen lagt av andre og muligheten for å påvirke hendelsesforløp, regler og tolkningen av disse veldig begrensede.

Også barn må håndtere risiko

Livet for en vanlig familie har forandret seg veldig. Før ble barn i mye større grad enn i dag overlatt til seg selv og til hverandre. Deres tid ble derfor i stor grad preget av lek og aktiviteter som de selv tok initiativet til og gjennomførte etter sine egne interesser og ambisjoner. Barnas frie lek skal ikke være styrt av de voksnes regler og forventninger til hvordan ting skal gjøres, men 1280px-Children_playing_tagskal forberede dem på de muligheter og trusler voksenlivet tilbyr.

I dag ser man at barnas frie lek er utfordret på mange fronter. Det sosiale bildet ser annerledes ut, mange barn har bare èn forelder og for de som har to er situasjonen som regel at begge jobber. Dermed samles barn allerede fra tidlig alder i daghjem og barnehager der hverdagen – og dermed også leken – struktureres på en helt annen måte enn det som var vanlig tidligere. En konsekvens blir lett at det fokuseres mest på mestring og samhandling og for lite på det å tøye grenser og å ta kalkulert risiko.

Sisten, gjemsel og kaste på stikka

Når barn leker sisten, gjemsel eller kaster på stikka så gjør de det fordi de har lyst, de kjenner selv reglene eller lager sine egne varianter av dem og er selv «dommere» som overvåker at alt går rett for seg. At voksne ikke blander seg inn gjør at barna får følelsen av å ha kontroll og ta initiativ selv, og det innebærer at de kan følge egne impulser uten å bli styrt eller ledet slik de gjerne blir når leken skjer på de voksnes premisser. Alt dette er viktig for utviklingen av barns selvopplevelse og tro på seg selv.

Skal vi vedde?

Også barn pirres av at utfallet av en gitt situasjon er ukjent. Alt fra å kaste kron og mynt til veddemål om hvem som kan hoppe høyest, løpe fortest eller tørre mest skaper en stimulerende spenning som de vil kjenne igjen når de som voksne møter mer avanserte former for veddemål på nettet, travbanen eller andre steder.